Rulettdatamaskiner

Slik ble den første rulettdatamaskinen bygd

Ideen kom til Edward Thorp våren 1955, mens han var doktorgradsstudent i fysikk ved UCLA: et hjul som er for godt laget til å være skjevt, burde sende kulenutstyrKuleDen lille kulen som sendes langs banen mot rotoren. Moderne kuler er av ivorine eller teflon, 18–21 mm.Les hele → rundt like forutsigbart som en planet. Han filmet et billig hjul i halv størrelse med en stoppeklokke i bildet og fant det for uregelmessig til å forutsi, og en tur til Nevada i desember 1958 viste ham at kasinohjulene gikk jevnt. Så tok blackjack over. I november 1960, ved MIT, ba han Claude Shannon om å sende artikkelen hans om kortteling til National Academy of Sciences; på slutten av møtet spurte Shannon hva annet han arbeidet med, og rulettprosjektet flyttet inn i kjelleren til Shannon. De kjøpte et standardhjul fra Reno for $1 500, satte det på et gammelt biljardbord med skiferplate og tok tiden på kulen mot et stroboskoplys og en klokke som viste hundredels sekunder. Med øvelse falt tidtakingsfeilene deres fra omtrent 0,03 til 0,01 sekunder. I juni 1961 hadde datamaskinen tolv transistorer og var på størrelse med en sigarettpakke: en bryter i skoen, betjent med stortåen, tok tiden på rotorenutstyrRotorDen spinnende delen av hjulet som bærer lommene.Les hele → og kulen, og en tone i det ene øret angav én av hjulets åtte sektorerhjulSektorEn sammenhengende bue av lommer på hjulet, til forskjell fra en gruppe på spillefeltet.Les hele →. I Las Vegas samme sommer tok Shannon tiden ved hjulet og noterte tall som en hvilken som helst systemspiller, mens Thorp satset ti cent av gangen i andre enden av bordet. Prediksjonene holdt, men de hårtynne ledningene til øreproppen røk stadig, og en gang stirret en kvinne ved siden av Thorp forferdet på høyttaleren som stakk ut av øret hans. De satset aldri for alvor. Thorp kunngjorde systemet i 1966 og publiserte detaljene i 1979 og 1984.

De første digitale datamaskinene

Thorp og Shannons maskin var analog: Kretsen var programmet, og å endre metoden betydde å koble den om. Mikroprosessoren fjernet den grensen. Alan Lewis, student ved Caltech, tok i 1972 med seg en hjemmebygd digital datamaskin i en kameraveske til Circus Circus i Las Vegas, tok tiden på hjul fra en balkong over bordene og sendte prediksjoner over radio til en partner nedenfor. Den virket og ga ingen penger; senere fant han ut at han hadde utelatt helningen på hjulet. Fra 1976 gjorde en gruppe fysikkstudenter i Santa Cruz, Eudaemons, jobben grundig. De kjøpte et kasinohjul, målte kulen, rotoren, helningen og sprettet og skrev likninger med fem innstillinger som spilleren justerte for hvert hjul ved å klikke på tåbrytere i omtrent tjue minutter før det ble satset. Datamaskinen deres pekte ut en av åtte sektorer noen få sekunder ut i spinnet. Ved et virkelig bord i januar 1978 ga den en fordel de satte til 25%; utstyret, fastspent på kroppen og senere bygd inn i sko, sviktet langt oftere enn fysikken (se Eudaemons).

Hvorfor sene innsatser betydde noe

Et kasino kan stoppe prediksjon helt ved å nekte innsatser når kulen først er kastet ut. Thorp fant at nesten ingen gjorde det: i Reno, Las Vegas, London, Monte Carlo, Nice, Venezia og Puerto Rico var det vanlig å rope «ingen flere innsatserprosedyreIngen flere innsatserDealerens rop (eller meldingen på skjermen) som stenger for innsatser, på engelsk «no more bets». Sjetonger kan ikke lenger plasseres, flyttes eller fjernes.Les hele →» (no more bets) en runde eller to før kulen falt. Det vinduet er det hver prediksjonsmetode siden har trengt, fra Eudaemons til Ritz-lagets sene annonserte innsatser på racetrackenbordRacetrackDen ovale banen på live-spillefelt og elektroniske spillefelt som viser tallene i hjulrekkefølge, og som brukes til å plassere naboinnsatser og sektorinnsatser med ett trykk.Les hele →. Nevada forbød prediksjonsutstyr i mai 1985, og live-studioer stenger nå innsatsene ved utkastet.

Hvordan kasinoene slo tilbake

I årene da innsatser fortsatt ble tatt imot etter utkastet, slo kasinoene tilbake mot mistenkte spillere gjennom dealeren. Beretninger om Norman Leighs systemspillere i Nice i 1966 og om senere prediksjonslag forteller om en ny croupierpersonerCroupierDealeren ved et rulettbord.Les hele → for hvert spinn, en byttet kule, korte eller raske spinn, et bord fylt opp med kasinoets egne folk og til slutt et stengt bord. Historiene kommer fra spillernes side og er vanskelige å etterprøve (Goldman, 2007). Taktikken gir likevel mening: et kort eller raskt spinn kan ikke sikte kulen mot en bestemt lommeutstyrLommeEt av de 37 nummererte rommene på rotoren. Også: spor, kopp.Les hele →, men det forstyrrer timingen som en forutsigelse bygger på.

Myte: Dealere kan sikte med kulen

Hvor god prediksjonen må være

Thorp (1984) regnet ut hva en prediksjon er verdt når feilen følger en klokkekurve: i et typisk spinn bommer den forutsagte lommen med σ lommer den ene eller den andre veien. Sats på det forutsagte tallet alene, eller på det og to naboerinnsatsNaboerEt tall og de to lommene på hver side av det på hjulet, fem sjetonger på enkelttall.Les hele → på hver side, og fordelen avhenger bare av σ. En perfekt prediksjon ville vunnet hver innsats på enkelttallinnsatsEnkelttallEtt enkelt tall, betaler 35:1.Les hele →. Ved σ = 10 lommer, den nøyaktigheten Thorp og Shannon oppnådde, gir et enkelttall omtrent +44%, tallet Thorp oppgir for apparatet deres; beretningen hans fra 1998 knytter det til den mest begunstigede åttendedelen av hjulet. Fordelen faller raskt når feilen vokser, og er borte ved omtrent 17 lommer på et europeisk hjul og 16 på et amerikansk, når prediksjonen bommer med nesten et halvt hjul. Thorps eget feilbudsjett viser hvorfor den grensen er nær: separate feil på 1,4 og 5,5 lommer fra tidtakingen av rotoren og kulen, 7 fra kulens fall over deflektoreneutstyrDeflektorEn av metallhindringene på skråflaten som sprer den fallende kulen. Også: kano, diamant, pinne.Les hele → og 6 fra sprettet i lommene blir til sammen omtrent 10,8.

Retardasjon

Spørsmål