Gonzalo García-Pelayo

Før kasinoet

Gonzalo García-Pelayo ble født i Madrid 25. juni 1947 og vokste opp i Andalucía, i Jerez og Sevilla. Han regisserte filmer, blant dem «Manuela» (1976) og «Vivir en Sevilla» (1978), og i 1974 grunnla han plateselskapet Gong, der han produserte Triana, Lole y Manuel og María Jiménez. Etter egen opptelling produserte han omtrent 150 plater. Han er ikke matematiker, hva enn noen aviser skrev: Han fortalte næringslivsavisen Cinco Días i 2004 at han bare hadde skolematematikk og en bok eller to om sannsynlighetmatematikkSannsynlighetSannsynligheten for et utfall, fra 0 til 1 eller fra 0% til 100%. Ett tall: 1/37 = 2,70%.Les hele →. Ideen om å studere rulett fikk han, sier han, etter å ha tapt i blackjack.

Laget

Spillerne var familien hans. Hans eget nettsted nevner sønnen Iván, datteren Vanessa og nevøene Christian og Marcos; andre beretninger legger til nevøene Guillermo og Jaime. Seks personer var omfattet av kasinoets utestengelse, og etter hans senere framstilling vokste gruppen til tolv, med flere slektninger og noen få nære venner. De kalte seg flotiljen.

Arbeidet var delt. Noen satt ved et hjul og skrev ned tallene; når de var ferdige, gikk de, og nye ansikter kom inn for å satse, slik at kasinoet ikke skulle koble de to sammen. Selv plasserte han sjelden en innsats. Andre spilte og ringte resultatet inn til ham. Senere brukte de venner som kasinoene ikke kjente, og dem kalte de ubåter.

Metoden, med hans ord

Utgangspunktet hans er at ingen maskin er perfekt: Hvis sveitsiske klokker og NASA-raketter ikke er det, er et ruletthjul det heller ikke, og noen lommerutstyrLommeEt av de 37 nummererte rommene på rotoren. Også: spor, kopp.Les hele → må vinne litt oftere enn resten. Først mistenkte han kastet til croupierenpersonerCroupierDealeren ved et rulettbord.Les hele →; tallene viste at årsaken var hjulet.

Hvert hjul ble registrert i omtrent 5 000 spinn før noen satset på det (Iván har sagt 6 000), noe som tok rundt femten dager med seks til åtte timer om dagen. De som registrerte, lærte seg også hjulets merker, ned til den minste ripe, slik at det kunne finnes igjen hvis det ble flyttet.

Han teller i «positive». Et tall som kommer én gang per 36 spinn, går i balanse med 35 til 1, så det gir ingenting; hvert treff utover det er én positiv. Så sammenligner han et hjuls positive med det rettferdige hjul gir i en datasimulering, med et program han skrev selv. Slik en anmelder av familiens bok gjengir det, er det to grenser: én som 95% av de simulerte rettferdige hjulene holder seg under, og en hard grense som 99,95% holder seg under. Et hjul utenfor den harde grensen er for ham med sikkerhet skjevt.

Etter hans tall hadde et skjevt hjullaboratorietSkjevt hjulEt hjul der fysiske feil gjør noen lommer mer sannsynlige enn 1/37. Sjeldent, og kan bare påvises med tusenvis av registrerte spinn.Les hele → mellom ni og tolv tall som lå foran. Den beste lommen han noen gang fant, vant én gang per 28 spinn, alt som var bedre enn én gang per 35, var verdt en innsats, og blandingen ga en fordel på omtrent 6%. Alle disse tallene er hans; ikke noe kasino og ingen tilsynsmyndighet har publisert noen.

Hvorfor 5 000 spinn, og hvorfor hele hjulet

På 5 000 spinn kommer en rettferdig lomme omtrent 135 ganger, pluss minus 11. En lomme som virkelig vinner én gang per 28, kommer omtrent 179 ganger, nesten fire slike «pluss minus» foran; det gjør ikke flaks, og lommen har åpenbart en feil.

En lomme som vinner én gang per 33, er en annen sak. Den ville gitt den som satser, 9%, og på 5 000 spinn kommer den omtrent 152 ganger, bare halvannen «pluss minus» foran. På et helt rettferdig hjul vil to eller tre av de 37 lommene ligge så langt foran av ren flaks. Å velge det ledende tallet etter 5 000 spinn er derfor ikke nok. Hele hjulet må prøves mot det rettferdige hjul gjør, og det er det de simulerte grensene er til for, og det en kjikvadrattestlaboratorietKjikvadrattestStatistisk test som sammenligner observerte treff per lomme med de forventede n/37. Brukes til å vurdere om et hjul er skjevt.Les hele → gjør på papiret.

Utvalgsstørrelse

Pengene

Familien er den eneste kilden til gevinstene, og tallene varierer. Totalsummen er den mest stabile: mellom 200 og 250 millioner pesetas fra alle kasinoer, som er 1,2 til 1,5 millioner euro. For Casino Gran Madrid alene oppgir ulike beretninger alt fra 70 millioner pesetas til mer enn en million euro. Kasinoet sa til El País i 2000 at det ikke hadde noen opplysninger om summen. Han sier at de begynte med omtrent 1 800 euro og en gang tapte 60 000 euro på én dag.

Familien spilte også andre steder, etter hans framstilling: Barcelona, Wien, Amsterdam, København. Las Vegas var det siste forsøket og ga lite, på grunn av den andre nullenhjulNullDen ene grønne lommen som ingen 1:1-innsats, dusininnsats eller kolonneinnsats dekker; kilden til husets fordel. Også: enkeltnull, 0.Les hele →. Med 38 lommer må en lomme ha så mye større feil før en utbetalingpengerUtbetalingDet en vinnende innsats gir tilbake, oppgitt som «X til 1» i tillegg til den returnerte innsatsen.Les hele → på 35 til 1 gir overskudd.

Amerikansk rulett

Hva kasinoet gjorde

Casino Gran Madrid ligger i Torrelodones, utenfor byen, og spanske aviser kaller det ofte bare Casino de Madrid. Etter familiens framstilling flyttet det først hjulene og byttet deler i dem, slik at hvert av dem måtte studeres på nytt. Så utestengte det spillerne, etter den artikkelen i det spanske kasinoreglementet som lar et kasino avvise personer som ventes å begå uregelmessigheter ved spillene. Argumentet, slik El País gjenga det, var at gruppen hadde brukt lang tid på å finne ut hvor ofte hvert resultat kom, hadde brukt et dataprogram til å forutsi resultater, og dermed spilte med en fordel. Det klaget også over at andre spillere kopierte innsatsene deres.

Andre kasinoer ble advart. Familien beskriver at de ble bedt om å gå i Wien etter en vinnerkveld, og i 2012 sa han at de fortsatt var utestengt i Frankrike og Danmark.

Juks i rulett

Ti år i retten

Kasinoet saksøkte ikke familien. Familien klaget på utestengelsen til regjeringens delegasjon i Madrid, som fant den urettmessig, og det var kasinoet som gikk til retten, mot regjeringens avgjørelse.

Hva Høyesterett sa

Retten kom til at det spillerne gjorde, ikke var en uregelmessighet i reglementets forstand, så kasinoet hadde ikke grunnlag for å holde dem ute. Med rettens ord hadde spillerne ikke gjort annet enn å bruke oppfinnsomheten sin og anvende datateknikker, og spillet deres hvilte på rett og slett å observere resultater som gjentar seg, ikke på å bryte reglene. Den la årsaken til hjulene: svært små mangler i konstruksjon eller plassering, usynlige for det blotte øye.

Den sa også hva et kasino kan gjøre i stedet. Det lovlige forsvaret er ikke å bortvise eller utestenge spillerne, men å endre hvor hjulene står, bytte ut komponentene deres eller forbedre konstruksjonen.

Avgjørelsen er snevrere enn den ofte framstilles. Den anvender én artikkel i Spanias kasinoreglement på én utestengelse. Den sier ikke at ethvert kasino overalt må slippe inn en spiller som har funnet et skjevt hjul.

Etter ruletten

Han lærte poker i USA og åpnet en Texas hold’em-klubb i Madrid i 1996; El Mundo meldte i 2001 at Carlos Mortensen, verdensmester det året, hadde lært spillet der. I 2004 levde han av nettpoker, og senere gikk han over til sportsspill. Sammen med Iván skrev han «La fabulosa historia de los Pelayos» (2003). History Channel fortalte historien i serien «Breaking Vegas», og Eduard Cortés filmatiserte den som «The Pelayos» (2012). Samme år gikk han tilbake til å regissere film.

Hva som ikke er fastslått

Tre ting som ofte sies om Pelayo-familien, har ingen kilde utover familien, eller ingen i det hele tatt. Han sier at en engelsk produsent bygde et eget hjul mot dem, en «anti-Pelayo-rulett»; ingen produsent og ikke noe kasino har bekreftet det. Ingenting viser at kasinoer over hele Europa endret vedlikeholdet sitt på grunn av denne ene familien. Og bokens tabeller over grenser kunne ikke kontrolleres for denne siden, så de er her bare beskrevet slik en anmelder beskrev dem.

Spørsmål