Joseph Jagger
En tekstilkjøpmann fra Yorkshire, hjul som favoriserte noen tall, og en historie som først kom på trykk tjue år for sent.

Joseph Hobson Jagger (1830–1892), en tekstilkjøpmann fra traktene ved Bradford, skal ha vunnet omtrent £80 000 i Monte Carlo rundt 1880 ved å la hjulene bli registrert og satse på tallene som kom for ofte. Ingen avisomtale og ingen kasinodokumenter om gevinsten er bevart. Historien hviler på en bok fra 1901, på familietradisjon og på en minnenøkkel datert 1884.
Hva arkivene viser
Joseph Hobson Jagger ble født 2. september 1830 i Shelf, mellom Bradford og Halifax. Han giftet seg med Matilda Townend da han var tjue, og de fikk fire barn. Han arbeidet i tøybransjen hele livet: som lagerarbeider, som kompanjong i en bedrift som slettet renningsgarn, som tøyappretør i Manchester. Folketellingen i 1861 kaller ham agent for bomulls- og kamgarnsstoffer og testamentet hans fra 1881 fabrikant. Ikke noe dokument kaller ham ingeniør. Det ordet, og «mekaniker», kommer fra bøkene om Monte Carlo.
I april 1860 gikk forretningen hans i Manchester over ende, og London Gazette førte ham opp blant de insolvente skyldnerne som skulle høres på Lancaster Castle. Det yngste barnet hans var to år. Biografen hans, Anne Fletcher, tippoldebarn av et av søsknene hans og kulturarvhistoriker, fant kunngjøringene og fant at familien fortsatt betalte ned gjeld femten år senere. Hun fant ingen konkurs i 1880 eller 1881, selv om flere aviser siden har plassert en der.
Historien slik den først kom på trykk
Den tidligste beretningen er Victor Bethells «Monte Carlo Anecdotes and Systems of Play» (1901). Bethell kaller ham «Jaggers», en mann fra Yorkshire og mekaniker av yrke, og oppgir verken fornavn eller årstall. I hans framstilling leide Jaggers inn seks funksjonærer, satte dem ved forskjellige bord for å skrive ned hvert tall hele dagen, og hadde etter en måned funnet et svakt punkt i hvert hjul. Han og mennene hans vant £120 000. Kasinoet begynte å flytte hjulene fra bord til bord hver natt, og Jaggers skilte dem fra hverandre på små merker, en ripe eller en flekk i malingen. Han tapte £40 000 av gevinsten og reiste med omtrent £80 000, som med datidens kurs på 25 franc for et pund er to millioner franc. Bethells eneste tidsangivelse er at alt dette skjedde «for over tjue år siden».
Bethell skrev to tiår etter hendelsen og nevner ikke noe vitne. Fletcher søkte gjennom lokal, nasjonal og utenlandsk presse og fant ingen omtale av gevinsten, og da faren hennes skrev til kasinoet, fikk han vite at papirene derfra for perioden var blitt ødelagt.
Hvordan historien vokste
Hver senere forfatter la til noe, og tilleggene er det de fleste kjenner.
Når han var der
Fletcher daterer det første besøket til 1880 eller 1881 ut fra fire holdepunkter. Jagger mangler i sin egen husstand i folketellingen i april 1881, der kona hans er ført opp som overhode. Et skjøte fra august 1881 oppgir ham på 6 Greaves Street, Bradford, et hus han kjøpte det året, og i oktober satte han opp et testamente slik en mann med formue gjør. Det fjerde er den eneste gjenstanden som er bevart, en minnenøkkel i en gaveeske, som oppbevares i familien. Inskripsjonen, fra hans «venner og beundrere», taler om suksessen hans i rulett mot banken i Monte Carlo, «som strakte seg over en periode på fire år», og er datert 1. mai 1884.
Fletcher leser dette som flere opphold mellom omkring 1880 og 1884, ikke én uke. Hvor lenge han observerte, og hvor lenge han spilte, er ikke nedtegnet noe sted.
Hvem som reiste med ham
Bethells seks funksjonærer har ingen støtte, og Fletcher bemerker at salen bare hadde fire eller fem rulettbord den gangen. Én familietradisjon, skrevet ned av en venn som hadde sett brev som siden er ødelagt, er at den eldste sønnen hans, Alfred, reiste med ham. Fletcher legger til en nevø, Oates Jagger, en lokomotivfører, på grunnlag av den senere, uforklarte velstanden hans; det er hennes slutning. En annen gren av familien sa alltid at han reiste med formannen sin. Pengene til reisen var lånt av slektninger, og en av dem, en fetter, er nevnt ved navn som en som fikk dem tilbake.
Hva kasinoet gjorde
Også her er Bethell den første kilden. Han sier at kasinoet begynte med å bytte om på hjulene fra bord til bord hver natt, og da det ikke hjalp, sendte en mann til firmaet i Paris som laget dem. Firmaet bygde et nytt sett hjul med flyttbare skillevegger, slik at en lommeutstyrLommeEt av de 37 nummererte rommene på rotoren. Også: spor, kopp.Les hele → som sto rett overfor nullenhjulNullDen ene grønne lommen som ingen 1:1-innsats, dusininnsats eller kolonneinnsats dekker; kilden til husets fordel. Også: enkeltnull, 0.Les hele → den ene dagen, kunne stå et annet sted den neste. Polovtsoff, som ledet International Sporting Club i Monte Carlo i 1930-årene, sier det samme: nye hjul med utskiftbare deler, som ble stokket om daglig. De gamle hjulene ble erstattet, ikke reparert.
En morgenkontroll av hvert hjul med vater er godt belagt. Adolphe Smith så den rundt 1912, og Polovtsoff beskriver den i 1937. Ingen av dem sier at den begynte med Jagger, og ikke noe kasinodokument knytter noen av disse tiltakene til ham.
Hvor stor en skjevhet må være
Et enkelttallinnsatsEnkelttallEtt enkelt tall, betaler 35:1.Les hele → (straight up) betaler 35 til 1, så et tall må vinne oftere enn én gang per 36 spinn før en innsats på det gir noe. På et rettferdig hjul med én null vinner det én gang per 37.
Sett at funksjonærene hadde registrert ett hjul i en måned med 500 spinn om dagen: 15 000 spinn. Et rettferdig tall ville kommet omtrent 405 ganger, pluss minus 20. Et tall som kom 465 ganger, ville ligget tre slike «pluss minus» foran, noe flaks alene nesten aldri gir. Et slikt tall vinner omtrent én gang per 32 spinn, og en innsats på det gir 11,6%: 36 sjetongerpengerSjetongEt merke som representerer et fast beløp, og som plasseres på spillefeltet for å gjøre en innsats. Også: cheque.Les hele → tilbake for hver 32,3 som er satset. En måned med tålmodig telling er nok til å finne en feil av den størrelsen, og for lite til å finne en som er mye mindre. De 500 spinnene om dagen er en antakelse for regnestykket; ingen noterte hvor fort de bordene gikk.
Etterpå
Jagger kjøpte ikke noe herskapshus. I 1881 kjøpte han 6 Greaves Street i Little Horton, Bradford, og i løpet av de neste ti årene eller så, etter Fletchers opptelling, minst trettito rekkehus i nærheten, som ble leid ut eller bebodd av slektninger. Hun mener at han ga omtrent en tredjedel av pengene til de to mennene som reiste med ham. Ingenting tyder på at han noen gang gjorde gevinsten offentlig kjent. Han døde på 25 Greaves Street 25. april 1892, 61 år gammel; dødsattesten oppgir diabetes. Han er gravlagt ved Bethel Chapel i Shelf, nær stedet der han ble født. Nettoverdien av boet hans var £1 710.
Sangen
«The Man Who Broke the Bank at Monte Carlo» ble sunget første gang i 1892, året Jagger døde, og familien hans trodde lenge at den handlet om ham. Det gjorde den ikke. Fred Gilbert skrev den etter Charles Wells' serie i 1891, som fylte avisene (se Mannen som sprengte banken). Charles Kingston påpekte det samme i 1925: Æren gikk til svindleren som kom etter mannen fra Yorkshire.
Spørsmål
Sannsynligvis vant han en stor sum: Familiens nøkkel fra 1884, de plutselige eiendomskjøpene hans og Bethells beretning peker alle den veien. Summene, de seks funksjonærene og de ni tallene kan ikke bekreftes.
Fletcher sier bare at slektsforskere har antydet en fjern forbindelse. Ingen stamtavle er publisert.
Boet hans var på £1 710 netto. Da hadde pengene, ifølge Fletcher, gått til hus og gaver til familien.
Komisk avbrekk

Gevinsten etterlot en nøkkel og en husrekke. Detaljene kom senere.
Kilder
- Fletcher, A. From the Mill to Monte Carlo.
- Fletcher, A. «The true story of the man who broke the Monte Carlo bank: Joseph Hobson Jagger.»
- Bethell, V. Monte Carlo Anecdotes and Systems of Play.
- Kingston, C. The Romance of Monte Carlo.
- Polovtsoff, P. Monte Carlo Casino.
- Smith, A. Monaco and Monte Carlo.
- Quinn, R. The Man Who Broke the Bank at Monte Carlo.