Dealersignaturer

Hypotesen

En dealer sender ut kulenutstyrKuleDen lille kulen som sendes langs banen mot rotoren. Moderne kuler er av ivorine eller teflon, 18–21 mm.Les hele → fra stedet over det siste vinnertallet med en vanemessig kraft mens rotorenutstyrRotorDen spinnende delen av hjulet som bærer lommene.Les hele → går med en vanemessig fart. Hvis begge er jevne, vil kulen ha en tendens til å bevege seg like mange rotor-lommerutstyrLommeEt av de 37 nummererte rommene på rotoren. Også: spor, kopp.Les hele → før den faller, og sluttlommen vil ha en tendens til å ligge like langt foran utkastlommen. En spiller som kjenner dealerens «signatur», ville satse på en sektorhjulSektorEn sammenhengende bue av lommer på hjulet, til forskjell fra en gruppe på spillefeltet.Les hele → så langt foran det siste vinnertallet.

Hvorfor den er tvilsom

Fire ting varierer. Rotorfarten varierer med hvert dytt. Utkastfarten varierer fra hånd til hånd. Utkastposisjonen er det siste vinnertallet, som er tilfeldig. Og spredningen etter fallet dekker 10 til 15 lommer til hver side. For at signaturen skal kunne brukes, må de to første være jevne innenfor en tiendedels sekund, og spredningsfordelingen må ha en så markert topp at en sektorinnsats slår 2,70%. Publiserte forsøk på å måle dealersignaturer i virkelige kasinodata har funnet effekter som ikke kan skilles fra støy.

Rotorhastighet

Thorps innvending

I desember 1979 hevdet Stephen Kimmel i Gambling Times at en heltidsdealer spinner så vanemessig at en innsats på ti lommer ville vinne omtrent halvparten av gangene. Thorp (1984) svarte at vane ikke er nok. Tre ting må holde seg nesten konstante: rotorens fart, antall runder kulen går, og hvor rotoren står når kulen forlater hånden. Hvis en kule alltid går 8 runder mens rotoren går 4 den andre veien, går kulen 12 runder i forhold til rotoren og faller nær lommen som lå ved siden av kulen ved utkastet; slipper dealeren uten hensyn til rotoren, er den lommen tilfeldig uansett hvor stødig hånden er. Utgaven på denne siden oppfyller den tredje betingelsen ved å måle fra det siste vinnertallet, lommen dealeren slipper kulen over. De to første står igjen, og Thorp fant at antall runder kulen går, varierte med omtrent 20 lommers verdi selv hos jevne dealere, mer enn de 16 eller 17 lommene der en prediksjon slutter å lønne seg (se Fordelsspill).

Slik kan den testes

Registrer utkastlommen (den siste vinneren) og resultatet for flere hundre spinn av én navngitt dealer på ett hjul. Beregn forskyvningen i lommer rundt hjulet og tegn fordelingen. En rettferdig prosess gir et flatt histogram over de 37 forskyvningene; en signatur gir en pukkel. z-testen for sektorer på siden om sektoranalyse kan brukes. Gjør det så på nytt for den samme dealeren en annen dag, for en pukkel i ett utvalg oppstår tilfeldig omtrent like ofte som ved test for skjevhet.

Mottiltak

Husene og studioene ber dealerne variere utkastkraften, bytte retning på rotoren, rotere mellom dealerne hver 20. til 40. minutt og stenge innsatsene før kulen går saktere. Selv om signaturer fantes, ville innsatsvinduetliveInnsatsvinduPerioden i en live-runde da innsatser tas imot, tidsstyrt av spillserveren og vist som en nedtelling.Les hele → gjort dem ubrukelige på nett, for utkastlommen til dette spinnet er resultatet av forrige spinn, som du kjenner, men kulen sendes ut etter at innsatsene er stengt, så du kan ikke se farten på utkastet til dette spinnet.

Se på det som en laboratorieøvelse

Det er en velformulert hypotese med en ryddig test, noe som er mer enn det som kan sies om det meste av rulettfolklore. Demospillet på dette nettstedet har ingen dealersignatur per konstruksjon (resultatet trekkes før animasjonen), og det gjør det til et nyttig nulltilfelle: kjør forskyvningsanalysen på historikken og se hvordan en flat fordeling ser ut med virkelig utvalgsstøy.

Spørsmål